velkommen tilbake!

Hei kjære lesere, jeg tester visst utholdenheten deres her jeg sitter og bruker såå lang tid mellom blogginnleggene.

Beklager det altså, men nå kommer det noe veldig snart;)

Dagens tanke

Selv om jeg har hatt denne tanken i hodet mitt en stund...

Jeg har lyst til å være gjennomsiktig. Ikke slik at folk ikke ser meg, men slik at folk ser meg.

La me forklare. Jeg tror at det å leve ekte, ikke være en fasade, men at folk kjenner meg innebærer at jeg lever et gjennomsiktig liv uten å skjule noe, eller leve "forskjellig" ut i fra hvilken setting jeg er i.

Jeg vil være den samme personen uansett hvem jeg snakker med. Ikke skifte personlighetstrekk, antrekk osv utifra hvem jeg er rundt, (skjønt jeg kanskje hadde opptrådt en smule mer høflig dersom jeg traff kongen).

Jeg vil at de som kjenner meg, uavhengig av hvilken setting de kjenner meg fra, skal kjenne meg, Lisa. En elsket datter av Gud:)





DC Talk quote

<<The greatest single cause of atheism in the world today is Cristians,

who acknowledge Jesus with their lips, then walk out the door and deny Him by their lifestyle.

That is what an unbelieving world simply finds unbelievable>>

Judah Smith quote

<<Jesus is not only the "Lover" of your soul, but also the "Perfecter" of your faith. If Jesus asks us to live free from sin, it must be possible. Be encouraged by the fact that if God commands you to do something He will give you the grace and ability to do it>>

Inspirerende mennesker

wow. 

Det må jeg si.

Så utrolig godt det er å kjenne så flotte og inspirerende folk!

Mennesker som virkelig bare bygger en opp! 

Alt jeg kan lære av vennene mine. That´s awesome!

Tenk gjennom hvem du har rundt deg. For noen ressurssterke folk.

Lær av dem, og vis at du setter pris på dem. :)

Er jeg ekte, eller en fasade?

Vi nordmenn ser på oss selv som heldige. Vi ser på nyhetene barn som sulter og familier uten husly, og tenker at vi har det vi trenger. Vi har dekket våre behov. Vi trenger ikke Gud slik disse stakkarslige barna gjør.

Vi lærer at det å ha alt på plass som feks hus, jobb, bil og familie, er det som er viktig! Penger og status, det er liksom greia. 

Og det er jo bra å ha disse tingene, men vi glemmer noe viktig.

Du har kanskje hørt om denne pyramiden?:

En oversikt over våre behov. Tanken er at vi har primærbehovene nederst. Det trenger vi mest av, og det må dekkes først. Dersom vi mangler mat og vann, klarer vi ikke konsentrere oss om andre mangler. Da MÅ vi dekke det først for å overleve.

Nordmenn har dekket primærbehovene. Vi har en stat som sørger for det. Men hva med de andre punktene?

Vi setter gjerne opp en fasade, for å fremstå som om vi "har alt på plass", men får vi det automatisk ved å skaffe oss penger og status?

Hva med kjærlighet, tilhørighet, selvtillit, selvbilde, ekte- og meningsfullhet?

Har vi det også på plass?

Det er helt utrolig hvor mange som lever med dårlig selvbilde, i ensomhet og/eller tomhet. De sliter med noe innvendig. I hjertet.

Men vi bygger opp en fasade, en maske vi skjuler oss bak. Vi vil oppfattes som vellykkede, flinke, lykkelige og perfekte. Vi kan ikke tillate oss å være svake, sårbare og ekte. Men det gjør bare problemet verre. Ingen kan hjelpe til når vi later som vi ikke trenger hjelp, noen å snakke med.

Jeg tror nordmenn trenger Gud like sårt som andre nasjonaliteter. De problemene og behovene vi har, er like viktige som andres, bare ikke synlige alltid. Like åpenbare. Ikke alle er klar over at de har dem en gang. De har kanskje aldri hatt et helt hjerte, og merker derfor ikke at det er skadet.

Det er utrolig viktig å ha et sted å høre til. Kjærlighet. Menneskelig kontakt. Vi er skapt til å leve i fellesskap. Ikke ensomhet og tomhet. 

Min drøm er at vi som kristne, som en menighet og Jesu kropp på jorden, kan dekke disse behovene for menneskene rundt oss. Synliggjøre problemene og fjerne dem.

Men slik sikkerhetsrutinen på flyet sier: <<ta først på din egen oksygenmaske, før du hjelper andre>>, må vi starte med oss selv før vi kan hjelpe andre.

Er jeg ekte? Eller skjuler jeg mine svakheter i håp om at ingen skal se dem? 

En ting vet jeg. Gud ser til hjertet mitt. Han vet nøyaktig hvordan jeg har det. Bra eller dårlig. Og Han ønsker alltid det beste for meg. Gjennom den relasjonen jeg har til Gud får jeg dekket mine behov automatisk. Dersom jeg benytter meg av det. Stiller meg sårbar for Gud, innrømmer at jeg trenger Jesus i livet mitt og at jeg er svak innimellom.

Mange mennesker ignorerer dette. Snur ryggen til problemene og later som de ikke eksisterer. Og noen kristne føler et press til å være "perfekte", noe ingen klarer. De "later" dermed som de er det og lurer bare seg selv. Gud vet at vi ikke er perfekte. Det er i hvertfall ikke jeg, men Han elsker meg og oss likevel. Ubetinget.

Cornerpiece

Jeg er hjemme i Sandnes på påskeferie. Her har det vært bryllup og stor stas, og i den anledning hadde jeg fryktelig lyst til å skrive en sang. 

Denne skrev jeg i sommer, som en bryllupsgave til min kjære søster, og holdt hemmelig ganske lenge:)

Men nå er det tid for å offentliggjøre den! http://www.myspace.com/frodadottir/music/songs/Cornerpiece-mp3-81389664

 

Cornerpiece

Life is a puzzle.

It´s hard to explain

There´s too many pieces

It´s a tricky game

 

Finding the right pieces

And put them together

That is the way of life

 

But when you find a cornerpiece

Everything starts to work out

You find a piece

And build around it

 

Finding the right pieces

And put them together

That is the way of life

 

I´m glad I found you

You are my cornerpiece

- with colours

Who knows, I may not finish

But I have something to build around

I build around you

`Cause I have something to build around



Hanna (min nydelige søster) og Einar giftet seg 16.april!


Er hun ikke fantastisk flott?


Bryllup er jo en herlig greie. Det er en feiring av kjærlighet. Som påske også er. Vi feirer jo hvor fantastisk stor Guds kjærlighet og offer er! Så god påske folkens! 

 

Utfordringer

Utfordringer. Et positivt eller negativt ladet ord?

For meg er det positivt, men jeg kjenner flere som tenker omvendt.

Hvorfor det?

Utfordringer. Er ikke det bra? Å bli utfordret innimellom?

Joda, jeg skjønner at det er vanskelig og skummelt. Men slik jeg opplever det, fører utfordringer som regel til noe bra!

- Man lærer alltid noe om seg selv

- Hvis man tar en utfordring, blir det mindre skummelt neste gang

- Man får et adrenalinkick

- Gud er utfordrende, og for å oppleve alle de store tingene Han har planlagt for oss, må vi tørre å hoppe i det! 

Jeg har som prinsipp at hvis jeg får en utfordring, skal jeg alltid prøve å svelge frykten. 

Som regel er det bare vår egen dårlige selvtillit og redsel for å feile som holder oss tilbake fra store ting!

Jeg har til og med skrevet en sang om dette (du kan høre den på http://www.myspace.com/frodadottir)





Godhetskultur

I det siste, har jeg diskutert en del med mine venner temaet godhetskultur.

Når jeg har en slik relasjon til Jesus som jeg opplever, kan ikke jeg gå rundt og "la være" å prøve å skape den godhetskulturen som Han har satt som ideal og eksempel. 

Jeg tror vi undervurderer hele greiene sterkt!

Men hva vil det si? Å ha en godhetskultur?

Vi er kalt til å leve i og med Hans kjærlighet, og dele den med verden vi har rundt oss.

Og ikke bare våre venner, men også dem som ikke viser kjærlighet mot oss.

En kompis tok opp temaet bergpreken i går, I mat kap 5-7. Der har Jesus en utrolig utfordrende tale som handler om dette temaet og i kap 5, vers 44 kommer dette klart frem:

<<Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere>>

og vers 46-47: <<om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?>>

Jeg synes dette er så godt poeng!

Men det er skikkelig vanskelig. Helt umulig i bunn og grunn. Fordi jeg bare er et menneske. Egoistisk, selvsentrert, full av feil og mangler osv. Det strider mot min natur å være snill mot en som tydelig hater meg og ikke vil meg noe godt. Noen ganger krever det for mye bare å være snill mot mine gode venner og.

Men jeg har Guds kjærlighet i hjertet. Den er på ingen måte egoistisk og selvsentrert. Den er fullkommen. Og det er den kjærligheten jeg vil dele med verden! Det er den kjærligheten som forandrer meg og former mitt hjerte. Og jeg håper det kan komme til uttrykk!

Så i godhetskulturen jeg vil skape, vil jeg sette av tid til folk. Investere i folk rundt meg. Ikke bare de jeg synes det er kult å henge med, og som jeg (egoistisk sett) "får noe ut av" å henge med, men de jeg kan gi av meg selv til. De jeg kan bygge opp. For det er noen relasjoner det kanskje krever mer å investere i, fordi det ikke er enkelt. Men Guds kjærlighet er ikke enkel. Jeg vil ikke være "enkel".

Jeg ønsker å ha en kultur der jeg kan være åpen om å be for folk. For bønn er noe jeg tror på at funker. Hvis venner synes det er rart, kan jeg heller be for dem inni meg. Men be, det vil jeg!

Vi kristne glemmer ofte å be sammen. For et verktøy vi har, og så bruker vi det ikke! Vi tør gjerne ikke si om det er noe som plager oss, eller bare takke for hvor bra vi har det. Nordmenn lever jo i en kultur der fasaden er greia. Så lenge det ser ut som vi har alt, er livet fint.Vi driter i hvordan folk har det på innsiden! Men realiteten er at mange nordmenn sliter på innsiden. Med dårlig selvbilde, uro i hjertet, ensomhet og tomhet. Jeg kan ærlig innrømme at det er sjelden jeg sier i fra når jeg har det vondt. Da må noen spørre direkte, lirke det ut av meg.

Men det er ikke slik vi er kalt til å leve. I kol 3:15 står det: <<La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme>>. Gud er en helbredende Gud, og Han reparerer ødelagte hjerter. En taler sa en gang: <<love like you´ve never been hurt>> Det er sant. For hvis vi ber om det, skal Gud ordne opp i hjertene våre. 

Vi tenker gjerne at "det å være kristen er noe vi gjør i kirka", men vi ER jo kirka. Det er ikke et bygg med fine vinduer og kul scene, det er folka som er kirka! Jeg og du! Det er vi som viser Guds kjærlighet til verden. Så jeg vil be for hjertene til menneskene rundt meg. Om at de skal få Guds fred. Hele poenget med kristendommen, er å spre Hans kjærlighet. Så la oss ikke holde den for oss selv, men dele den med alle rundt oss!

Hva tenker du om godhetskultur? Hvordan kan vi bygge en kultur på godhet? Hvilke tiltak kan vi gjøre?

Mika 6:8 <<Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva Han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.>>

Jeg vil gjøre som Michael Jackson. I´m starting with the (wo)man in the mirror! I´m asking him to change his ways!

Lovsang

For dere som ikke har merket det allerede, brenner jeg for musikk. Spesielt lovsang.

Det er i min mening, verdens beste måte å uttrykke seg på! Jeg digger det!

Det er herlig med kombinasjonen av enkle formuleringer og nydelige toner. Og så synes jeg det er fantastisk at vi kan synge en bønn:) For det er ikke alltid like lett å vite helt hva man ønsker å si, og da er det digg å bare synge en sang der ordene allerede er formulert! 

                                                                  (bilde fra Impuls Trondheim)

Jeg har startet en låtskrivergruppe i Salem for å sette fokus på det å skrive egne lovsanger. Den kan du lese om her: 

http://salemmenighet.no/felles-tjenesteteam/lovsangsarbeid/item/289-salems-latskrivergruppe-bli-med

Ellers har jeg den siste tiden blitt ganske inspirert og skrevet en ny lovsang.

Har du lyst til å høre den? sjekk ut denne talen (sangen er inni talen):

 http://salemmenighet.no/taleopptak?view=events&event=387 

Jeg vil gjerne at flest mulig kan få nytte av sangene mine, så derfor legger jeg ut teksten:

 

Form mitt hjerte:

vers 1
Du er hellig,  tålmodig og ærlig
Du er trofast, Din kjærlighet forandrer meg
Du er nådig, og ser til mitt hjerte
Jeg vil bli som Deg, så led meg på Din vei
ref
Gi meg Dine ord
Gi meg Dine tanker
Gi meg Dine drømmer
Gi meg Din ånd
vers 2
Gjør meg sårbar, så Din kjærlighet skinner gjennom
Gjør meg modig, så Din styrke leder meg
Gjør meg ydmyk, så Du blir æret
Gjør meg lik som Deg, så jeg kan leve ut Din plan
bro
Jeg vil leve, tjene, elske som Du gjør
Jeg vil bli som Du er, form mitt hjerte
Les mer i arkivet » Februar 2012 » Mai 2011 » April 2011
hits